RYTTERMENTALITET

Selvtillit er et gjentagende og sentralt tema innen all idrett, og spesielt innen hestesporten. Det er det vanligste spørsmålet jeg får fra ryttere som kommer på mitt kontor: hvordan få bedre selvtillit? Det finnes en hel haug av artikler som forteller deg hvordan, så jeg har lyst å bringe inn et litt annet perspektiv.

Det som er viktig å huske på før vi setter i gang er at selvtillit er et konstruert begrep. Det er sånn sett ikke «ekte», men et konsept som ganske mange har blitt enige om og som rommer et visst innhold. Dersom man gjør et søk på nettet vil man raskt se at dette innholdet varierer, og at det finnes flere forskjellige definisjoner. Selvtillit er sånn sett et litt ullent begrep, og det som er ullent blir ofte unødvendig vanskelig å forstå.

Selvtillit beskrives blant annet som:
«En personens vurdering av egne prestasjoner og seg selv på dimensjoner som god-dårlig, positiv-negativ.» snl.no.
«Selvtillit er et folkelig uttrykk for positiv selvoppfatning. Det betyr at du er selvsikker, stoler på deg selv og mener at du er en god nok person» nhi.no 
«Selvtillit er individets tiltro til sin evne til å prestere.» wikipedia.no
«Selvtillit er relatert til prestasjon (hva du gjør), mens selvfølelse er relatert til den du er som menneske.» olympiatoppen.no

Selvtillit er en blanding av tanker og følelser. Når jeg spør ryttere hva det betyr for dem får jeg ofte svar som: å ha tro på seg selv, ha tillit til seg selv, eie rommet, føle seg klar, fokusert på oppgaven, være selvsikker.

Det første du bør gjøre når du skal jobbe med selvtillit er å få det helt klart for deg hva du mener med selvtillit. Hva betyr ordet og innholdet for deg?

Gjør det enkelt

Når jeg jobber med selvtillit hos ryttere liker jeg å forenkle. Slik jeg ser det kan begrepet selvtillit helt fint, og med stor suksess byttes ut med trygghet. Det er ett enkelt, lett forståelig ord med klar betydning, og det gjør det veldig tydelig hva vi skal jobbe med. Når vi mennesker (-og hestene våre) opplever trygghet, både i oss selv, våre ferdigheter og i omgivelsene, så gir det oss rom til å være nysgjerrige og utforskende. Vi både tør, og ønsker å teste oss selv, prøve og feile, øve og bli bedre. Usikkerhet og redsel gjør derimot det motsatte med oss. Det gjør oss passive, tilbaketrukne og unnvikende, eller lei oss, dømmende og frustrert. Ikke helt sjeldent blir vi også sinte og aggressive. Vi er i «fight or flight» modus.

Tryggheten ligger i kunnskap og erfaring, trygge rammer og håndterbare konsekvenser.

Min tanke er at trygghet (og derfor også selvtillit) bør bygges på et solid fundament. Å si til deg selv at «jeg er flink, jeg er flink, jeg er flink» når du verken føler deg flink eller har noe «flinkt» å vise til kan være mer ødeleggende enn oppbyggende. Hjernen vår er smartere enn som så, den vet når du lyver til den. Og det gjør hesten din også.

Trygghet i kunnskap og erfaring

Desto mer du kan og desto mer du klarer å ta i bruk når du trenger det, desto større grunn har du til å føle på trygghet. Jeg opplever at mange ryttere som kommer til meg egentlig har veldig mye kunnskap, og kan utrolig mye. De bare glemmer det, spesielt når presset øker. Å gjøre en inventarliste over din kunnskap kan hjelpe deg med å få oversikt over dine evner og ferdigheter. Kunnskap blir ikke borte, ferdighetene du hat opparbeidet deg har du, men du har ikke alltid tilgang til den i pressede situasjoner. Første steg er derfor å bli bevisst alt man faktisk kan. Og så øve på å ta de i bruk.

Med mer erfaring kommer også tryggheten. Det er vanskelig, og strengt tatt litt vel mye å forlange at du skal oppleve trygghet i en situasjon du ikke har vært i før. Du kan ikke forvente av deg selv, eller hesten din, å prestere på samme nivå i en stressende konkurranse situasjon som hjemme på trening. Men når du blir mer vant med å prestere under press så blir det etterhvert også ofte enklere. Det tar bare litt tid.

Trygge rammer og konsekvenser

Du trenger nødvendigvis ikke så mye kunnskap og erfaring for å ha selvtillit eller føle på trygghet. Det hjelper, men er ikke avgjørende. Hvis du opplever at situasjonen er håndterbar, miljøet rundt er støttende kan det i seg selv være nok til å tørre å prøve. Miljøet består av alt fra treningskamerater, venner, familie, trenere og støtteapparat. Du er også en del av miljøet så tenk på hvordan du kan legge ti rette for andres trygghet.

Dersom konsekvensene av hvorvidt du får det til eller ikke oppleves som håndterbare, gjør det også at presset ikke blir så stor. Får du det ikke til, kan du bare prøve igjen. Det å innse at verden går ikke under etter en dårlig trening eller konkurranse kan hjelpe med å ta av litt av presset. Nøkkelen her er å skape rom og mulighet å gjøre masse masse feil, heie på forsøket og lære av dem. Ikke bare fokusere på hva som kan bli bedre neste gang, men også hva som var bra med forsøket. Det er nettopp det man fikk til, lite eller stort, som må feires, legges på minne og sementeres til neste forsøk.

NB: Dropp perfeksjonen (umiddelbart!)

Forventer du kun det beste, at alt skal være perfekt vil du aldri, noen sinne nå dine forventninger. Du vil alltid komme til kort. Alltid sitte igjen med følelsen av å ikke få til. Alltid kjenne på å være mislykket. Så bare kutt ut det greiene der med en gang. Det gir deg ingenting, bryter deg bare ned og har null verdi. Å ha høye standarder er fint, men perfeksjon? Det er en illusjon.

Trygghet i og med hesten

Har du noen gang forsøkt å lære, trene, ri eller konkurrere med en hest som var redd? Andre ord for grader av den samme tilstanden er anspent, stressa, skvetten, tikkende bombe… Hvor effektiv var den økten? Hester er som oss like elendige på å lære eller utøve i «fight or flight mode». Ønsker du en harmonisk, lydhør, og fokusert hest med evnen til å lære eller prestere så må du sørge for at den føler seg trygg og komfortabel, i situasjonen, med oppgavene den blir bedt om og med deg. Dersom du er redd, sint, frustrert eller ufokusert, bør du i i så fall sørge for at dere er i en trygg situasjon med oppgaver dere begge kan og er trygge på .

Å sitte på en hest i «fight or flight mode» er unødvendig, bortkastet treningstid og potensielt farlig. Ta et steg tilbake og start på ny fra et bedre sted. Et steg tilbake kan gi fire frem på riktig tid. Mens et steg frem på feil tid kan gi steg fire tilbake.

Trygghet til å kjenne etter hva både du og hesten trenger i en hver situasjon gir mye selvtillit og positiv vekst i lengden.