RYTTERMENTALITET

Hvis du vil bli skikkelig god på å konkurrere, og god på å prestere under press, må du trene på å konkurrere og trene på å håndtere press. Du må faktisk utsette deg selv og hesten din for det. Gjerne mye og ofte.

I konkurranse har du som regel bare ett forsøk. Ett forsøk på å vise at du kan. I tillegg kommer tidspress, bedømming, stress, press, nerver, tilskuere, håpefulle foreldre, venner og trenere, og ofte på ukjente arenaer og steder.

Det krever at du er fokusert, skjerpet, tilstede med hesten din, og at du har de nødvendige ferdighetene for å få jobben gjort.

Jobben gjøres hjemme

Det du trener på er det du blir god på. Rir du halvslapt, slurver med overgangene, sitter på mobilen og skravler med venner mens du sitter på hesteryggen kan du heller ikke forvente å gå inn på konkurransebanen med laserfokus og stålkontroll. Er du derimot konsentrert og nøyaktig, jobber med ridefølelsen og kobler deg på hesten din når du trener er det større sjanse for at det er nettopp det du tar med deg inn i konkurranse. Det er egentlig ikke så mye hokus pokus.

Ferdighetene du trenger må du tilegne deg i trening. Ønsker du en rask tid i en omhoppning må du øve på korte svinger og godt tempo. Skal du ha nøyaktige overganger i et dressurprogram må du være MINST like nøyaktig på ridebanen hjemme. Har du ett forsøk på å fullføre en bane, må du trene på å ri baner på første forsøk. Skal du være fokusert, må du øve deg på å fokusere.

Trene under press

Hver eneste trening kan brukes til å bli bedre på det du ønsker å bli god på. Du kan trene fokus, pust, mental innstilling og stressmestring i rolige omgivelser, og men oppsøk gjerne situasjoner hvor du får utfordret deg selv litt ekstra. Reis av gårde til nye steder for å trene der. Ri for en ny trener. Meld deg på en banehoppning eller programridning og gjør det med samme innstilling som du ville hatt i en konkurranse. Du kan også melde deg på konkurranser og ha mål om å gjennomføre den som en trening.

Rettferdig og realistiske forventninger

Det er ikke rettferdig, verken ovenfor deg selv eller hesten din å forente at dere skal prestere bedre eller like bra i konkurranse enn hjemme. Hvis dere får til 70 – 80% av det dere får til hjemme, i en konkurranse har du seiret allerede der, uavhengig av plassering. Det er ikke bare for deg konkurranser kan oppleves krevende. For hesten er det å komme til et nytt sted, med nye lukter, lyder, inntrykk, sammen med stresset fra alle de andre hestene og rytterene deres, ofte mer enn nok å forholde seg til om den ikke også skal prestere på sitt høyeste nivå.

Drøm gjerne stort, men sett også realistiske mål. Ikke alle konkurranser skal/må/bør vinnes. Noen ganger er målet å gjennomføre, eller få til små, konkrete ting. Den perfekte runden er fortsatt ikke blitt ridd, av noen i historien, noen gang.

Nerver gjør deg faktisk bedre

Det er helt normalt, og til og med fint, å kjenne på litt nerver før en konkurranse. Det skal kile litt i magen og krible i fingrene. Det er bra at hjertet slår litt hardere og pulsen går litt raskere. Det betyr at du er klar for jobben. Hadde du vært helt flat hadde du neppe klart å gjøre ditt beste. Du skal ikke ha samme følelse i kroppen som når du sitter i sofaen hjemme. Det går som regel helt å bli litt småkvalm og uvel før start, følelsene slipper som oftest taket så fort man kommer gang.

Ofte kan det være litt ubehagelig å kjenne på nerver, men hvis du øver deg på å la de være tilstede og du samtidig vet at de er bra for deg så kan det hende ikke er så skumle og ekle allikevel.

Prestasjonsangst, derimot, er når tankene og følelsene i kroppen tar helt overhånd. Hvis du opplever prestasjonsangst kan det være nyttig å få hjelp til å rydde opp litt. Dette kommer jeg mer tilbake til i en annen bloggpost senere, men opplever du at du mister kontroll over kroppen din når du skal prestere så snakk med noen om det. Det er god hjelp å få.

Finn ut når du er på ditt beste og gjenskap det

Er du best når du er stille, tilbaketrukken, ultrafokusert, og alene i bobla di (som Peder Fredricsson), eller er du best når du har masse folk rundt deg, og kan leke og le (som Carl Hedin). Vi er alle forskjellige i hva vi liker og trenger for å prestere på topp. En av rytterne jeg har jobbet mye med fant ut at hun var aller best når hun var fokusert, men samtidig tillot seg å ha det gøy. Hun hadde derfor GØY skrevet i store bokstaver på innsiden av stevneskapet for å minne seg selv på når hun var sitt beste.

Tenk tilbake på dine beste prestasjoner. Når gjorde du det best og samtidig trivdes med deg selv?
Hvilke rutiner kan du lage for å minne deg selv på det? Og hvordan kan du gjenskape den følelsen i deg selv? Med bilder, video, musikk, påminnelser fra teamet eller gjennom en rosa manstrikk, eller en liten lapp i stellebaggen?

Reduser presset ved å sette konkurransen i perspektiv

Det presset vi føler på er det vi som har skapt. Vi ønsker å gjøre det bra, ønsker å vise hvor flinke vi er, hvor mye vi får til og hvor langt vi har kommet. Og det innebærer press. Men det er ikke «ekte». Så lenge vi driver med det vi driver med for å -i utgangspunktet- ha det gøy og bra med hesten vår så bør det være hovedfokus. Hvis det ikke går bra så går det også helt fint. Innta holdningen om at det alltid er noe å lære og at det alltid kommer flere muligheter.

Det koster å konkurrere, men vi gjør det av en grunn

Jeg har selv mange ganger (dvs hver eneste gang) tenkt at dette er fullstendig galskap. Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor jeg utsetter meg selv for dette!?!! Forså å være i ekstase og eufori etterpå! Eller det har gått skikkelig dårlig, noe som gjorde meg like ivrig på å gjøre det bedre neste gang. Det koster å utfordre seg selv, men belønningen er også stor. Hva annet skal vi gjøre liksom? Sitte hjemme og se på en firkanta boks?

Husk: De beste er som regel gode på det de gjør fordi de har gjort det mye!
Så det er bare å sette gang!