RYTTERMENTALITET

Mental trening handler i det store og det hele om hvordan du forholder deg til deg selv, dine tanker og følelser, og hvordan du forholder deg til verden, og ikke minst hesten din. Men har du satt deg inn i hvordan hestens hjerne egentlig fungerer? Det er et omfattende felt, men her er en start.

Levende dyr

For nettopp det at vi driver med levende dyr, og ikke et hvilken som helst dyr, som, gjør nemlig at vi er nødt til å forholde oss til hvordan vi oppfører oss og handler på en helt annen måte enn om vi drev med fotball, tennis eller motor cross. Hesten fungerer fundamentalt annerledes enn oss. Ikke bare det mest åpenbare, at den har en annen kropp, men den har også en helt annen hjerne. Den opplever, og eksisterer i verden på et helt annet måte.

Den største feilen vi mennesker gjør at vi så ofte går ut fra at hesten tenker som oss, føler som oss, resonerer som oss, og at atferden dens reflekterer det samme som om vi ville gjort det.

Hester er byttedyr og fluktdyr

Hestens hjerne er utformet på en annen måte enn vår. Den er omtrent halvparten så stor og mangler den deles som brukes til abstrakt tenkning: prefrontal cortex. Det er den deler som vi bruker til å resonere, planlegger, sammenligne og vurdere fordeler og ulemper. Hesten mangler derfor evnen til komplekse følelser som utspekulerthet, hevn, hat, sjalusi, eller «å være dum med vilje». De verken skammer seg eller grubler over fortiden, og de bekymrer seg ikke over fremtiden. De lever i nuet.

Mennesket derimot tilbringer veldig mye tid og energi på disse tingene. Det gjør at vi rett og slett ofte befinner oss mentalt på et helt annet sted enn vår partner. Det er et dårlig utgangspunkt for å kommunisere, forstå og samarbeide. Når vi i tillegg tillegger hesten menneskelige evner, som våre tanker og følelser, kan det i det hele tatt bli litt kludrete. 

Hvis vi skal utvikle et godt samarbeid med vår partner må vi gjøre det på deres premisser. Det er urimelig og fånyttes å forvente seg at den skal forstå oss. Det er vi som har bragt den inn i vår verden og det er vårt ansvar for at den blitt sett og forstått – aldri omvendt. 

Et byttedyr reagerer først, og spør ikke etterpå.

Siden hesten ikke har de abstrakte evnene er veien fra inntrykk til handling utrolig kort. Når man er et byttedyr er det uaktuelt å bruke tid på å vurdere om det er smart å rømme, eller om det som skjuler seg i busken er snilt eller sultent. Bevegelsen bør helst foregå helt automatisk og uten å nøle dersom man skal overleve i naturen som byttetyr. Det kan forklare noen av reaksjonene hesten av og til utviser, og som kan virke unødvendig voldsomme eller mindre konstruktive fra vårt ståsted. 

Som hos mennesket, utløser stressorer som trusler, fare eller smerte det vi kaller for fight or flight responser, eller angripe eller flykte på norsk. Siden hesten er et byttedyr vil den i det lengste unngå angripe. Det er først når flukt mulighetene ikke eksisterer at det å angripe blir aktuelt. Dessverre legger dagens hestehold opp til minimalt med muligheter for å trekke seg unna.

Derfor bør vi alltid ha i bakhodet at når hesten reagerer med oppførsel som kan tolkes som «provoserende», «irriterende», noe den gjør for å «teste oss» eller «ikke respekt for oss», så er reagerer den naturlig på noe som er truende eller ubehagelig. Det er ikke noe den gjør mot oss. Den reagerer bare som en hest. 

Det den derimot er enormt mye bedre til enn oss er å gå videre i livet. Etter at faren er over går den ofte umiddelbart tilbake til sin grunntilstand. Den blir ikke stående å undre på hvordan dette kunne ha gått.

Mennesket er rovdyr og jeger

Av og til er det rytteren som blir oppfattet som faren, eller som varsleren av noe farlig. Sinne, aggresjon, frustrasjon og redsel i rytteren vil påvirke hesten. De kjenner umiddelbart på vår energi, enten om vi er sinte eller om vi er redd. Er vi sinte kan vi oppleves som er fare for dem, er vi redde varsel vi om fare. Dette er følelser hesten er evolusjonært utviklet til å instinktivt reagere på. Derfor er det enormt viktig, når man holder på med hest, at man har et bevisst forhold til sine følelser, og har ferdighetene til å justere dem hensiktsmessig.

En læringsmaskin

Selv om hesten mangler visse deler av hjernen sammenlignet med oss er det langt ifra dumme. Tvert imot, hester lærer utrolig fort. Det har også vært viktig for overlevelsen. På godt og vondt for oss som skal ri og trene dem. De må ta til seg informasjon raskt og huske det for fremtiden, slik at de ikke setter seg i situasjoner som er farlige for dem. Derfor bør også alle ting som oppleves som farlige eller ubehagelige unngås for en hver pris. Selv om vi forstår at visse aktiviteter, som for eksempel transport på henger, ikke er farlig kan det oppleves slik for hesten. Én enkelt dårlig opplevelse for en hest kan være nok for at det blir ansett som farlig resten av livet, uavhengig av hva vi måtte mene eller forstå.

Kunnskap er makt

Desto bedre du forstår hesten din, dens behov og reaksjonsmønster, desto større mulighet har du til å legge til rette for et godt samarbeid, og at dere sammen utvikler dere i den retningen du ønsker.